forsømt blogg? Neida, snakkesalig som vanlig jeg;)

Å neida, jeg har ikke gitt opp bloggingen, bare tatt en "liten" pause... hehe, eller lang om du vil. Er ikke helt vant til denne bloggingen enda, glemmer liksom å skrive her. Nå er ikke jeg noe fan av å oppdatere alt jeg gjør hver dag her på bloggen min da, men kunne helt sikkert ha skrevet masse siden desember, for jeg har da nok meninger om ting, det kan folk som kjenner meg skrive under på.

Folk har sagt at jeg alltid har noe på hjertet, har en mening om alt, har alltid noe å si osv.. så det blir nok lagt merke til ja! Selv folk som ikke kjenner meg så godt men som jeg for eksempel har gått i klasse med sier at de husker meg som den som alltid rakk opp hånda og hadde en mening.

Det kan være vel og bra å ha meninger om ting, men er jo litt redd for å overkjøre andre som kanskje er litt mer av den sjenerte typen da. Men på en annen side, sånn i klassesammenheng for eksempel, så føler jeg jo at jeg får mye utbytte av å være aktiv: spørre og komme med innspill.

Jeg studerer jo tegnspråk, og i tegnspråket er det vanlig å få personlige navnetegn, altså et tegn som sier noe om noe karakteristisk ved deg, enten det er utseende, egenskap eller lignende. Det finnes også en rekke "standardiserte" navnetegn, det vil si navnetegn som har gått i arv og som folk kjenner til. I begynnelsen av skoleåret fikk de fleste i klassen slike standardiserte tegn, siden verken lærerene eller de andre i klassen kjente oss spesielt godt.

Mitt navnetegn var bokstaven I med en type sirkelbevegelse inn mot brystet, og jeg var ikke spesielt fornøyd med dette tegnet, jeg har rett og slett mislikt det litt! I løpet av den siste måneden, har mange i klassen utviklet nye og mer personlige navnetegn, morsomme og karakteristiske. Jeg har vært litt misunnelig på dette og grublet fælt men ikke kommet på noe nytt tegn til meg selv. En dag jeg brukte tegnspråk kom det plutselig til meg - jeg skulle nemlig utføre tegnet PRATE som består av spillende fingre (vannrett) oppe ved munnen. Så har det seg slik at jeg på tegnspråk "lesper" litt med lillefingeren, det peker ofte oppover når den ikke skal. Det er med lillefingeren man tegner bokstaven I, så plutselig hadde jeg det klart for meg, mitt navnetegn måtte jo bare bli pratetegnet med løftet lillefinger for I(ngunn)!

Dette er kanskje mest interessant for de som studerer tegnspråk selv og er litt inn i dette med personlige navnetegn. Men jeg må si meg riktig så fornøyd, og tror det fleste er enige om at dersom man skulle beskrevet med ett ord måtte det blitt taletrengt eller noe i den duren? Eller hva sier dere? Så får jeg bare håpe at tegnet får en positiv framfor negativ betydning for folk da;)