Morgenstund har gull i munn

Morgenstemning: morgenstund har gull i munn

Selvom jeg som regel er veldig trøtt når jeg våkner om morgenen, liker jeg faktisk morgenen veldig godt. Etter at jeg har fått kaldt vann i ansiktet og fått på meg en joggedress eller lignende, er jeg klar for å nyte morgenen.

Jeg elsker den tiden jeg har alene om morgenen. Det har ikke så mye å si om jeg er alene hjemme eller om jeg bare har stått opp før de andre i familien, det viktige er at jeg har en liten stund alene, i stillhet. Så kan man jo si at det er stille om kvelden også, og det er jo sant, men det blir på en annen måte, for da er dagen over og man er trøtt og sliten og kanskje litt lei. Om morgenen derimot har man hele dagen foran seg.

Følelsen av å ha våknet litt før alle andre føles veldig bra. Selvom man kanskje ikke akkurat gjør noe nyttig i denne tiden, får man følelsen av å ha et lite forsprang. Jeg pleier å åpne persiennene i stua og ta en liten kikk ut på været. Om været er fint eller ikke har egentlig ikke så mye og si, da bestemmer jeg meg enten for at jeg skal ta meg en tur ut senere eller at jeg bare skal kose meg inne.

Alle har visse morgenritualer, mer eller mindre innlærte, arvede og bevisste. Noen vaner og rutiner tar man kanskje med seg fra oppveksten, mens andre tilegner man seg selv, fordi man finner egne måter å starte dagen på. Nettopp derfor tenker jeg at morgenritualer er noe hellig, det er noe helt spesielt og individuelt som de fleste misliker at blir endret på eller at de blir forstyrret mens de holder på med dem.

Dessverre har man ikke alltid like god tid om morgenen. Som regel er det plikter som skole og jobb som fører til at man stresser av gårde.

Idag er det søndag, og jeg sitter nå her, alene, på morgenkvisten. Jeg har tent et lys, gløttet på persiennene for å kikke på været, tent et lys og spist frokost i ro og mak. Jeg hører en og annen bil kommer kjørende, en kråke som ”kraer” i det fjerne, og kirkeklokker som ringer inn til gudstjeneste.

Snart er det tid for å få dagens første inntrykk av verden, men aller først er det bare min stund... akkurat her....helt alene.
Det er på slike morgener tankene kommer, man er uthvilt og tenker klart, får kanskje nye ideer, men mest av alt, man filosoferer over livet.
På en søndag som denne, oppsto Ingunns blogg, og dette skal derfor være det første innlegget på bloggen min! J