Å neida, jeg har ikke gitt opp bloggingen, bare tatt en "liten" pause... hehe, eller lang om du vil. Er ikke helt vant til denne bloggingen enda, glemmer liksom å skrive her. Nå er ikke jeg noe fan av å oppdatere alt jeg gjør hver dag her på bloggen min da, men kunne helt sikkert ha skrevet masse siden desember, for jeg har da nok meninger om ting, det kan folk som kjenner meg skrive under på.
Folk har sagt at jeg alltid har noe på hjertet, har en mening om alt, har alltid noe å si osv.. så det blir nok lagt merke til ja! Selv folk som ikke kjenner meg så godt men som jeg for eksempel har gått i klasse med sier at de husker meg som den som alltid rakk opp hånda og hadde en mening.
Det kan være vel og bra å ha meninger om ting, men er jo litt redd for å overkjøre andre som kanskje er litt mer av den sjenerte typen da. Men på en annen side, sånn i klassesammenheng for eksempel, så føler jeg jo at jeg får mye utbytte av å være aktiv: spørre og komme med innspill.
Jeg studerer jo tegnspråk, og i tegnspråket er det vanlig å få personlige navnetegn, altså et tegn som sier noe om noe karakteristisk ved deg, enten det er utseende, egenskap eller lignende. Det finnes også en rekke "standardiserte" navnetegn, det vil si navnetegn som har gått i arv og som folk kjenner til. I begynnelsen av skoleåret fikk de fleste i klassen slike standardiserte tegn, siden verken lærerene eller de andre i klassen kjente oss spesielt godt.
Mitt navnetegn var bokstaven I med en type sirkelbevegelse inn mot brystet, og jeg var ikke spesielt fornøyd med dette tegnet, jeg har rett og slett mislikt det litt! I løpet av den siste måneden, har mange i klassen utviklet nye og mer personlige navnetegn, morsomme og karakteristiske. Jeg har vært litt misunnelig på dette og grublet fælt men ikke kommet på noe nytt tegn til meg selv. En dag jeg brukte tegnspråk kom det plutselig til meg - jeg skulle nemlig utføre tegnet PRATE som består av spillende fingre (vannrett) oppe ved munnen. Så har det seg slik at jeg på tegnspråk "lesper" litt med lillefingeren, det peker ofte oppover når den ikke skal. Det er med lillefingeren man tegner bokstaven I, så plutselig hadde jeg det klart for meg, mitt navnetegn måtte jo bare bli pratetegnet med løftet lillefinger for I(ngunn)!
Dette er kanskje mest interessant for de som studerer tegnspråk selv og er litt inn i dette med personlige navnetegn. Men jeg må si meg riktig så fornøyd, og tror det fleste er enige om at dersom man skulle beskrevet med ett ord måtte det blitt taletrengt eller noe i den duren? Eller hva sier dere? Så får jeg bare håpe at tegnet får en positiv framfor negativ betydning for folk da;)
torsdag 12. februar 2009
torsdag 4. desember 2008
Lykke
Ting som kan gjøre oss mennesker lykkeligere...
Gjøre gode handlinger. Vi blir mer lykkelige av å glede andre enn oss selv.
Ta vare på sosiale relasjoner.
Gi uttrykk for takknemlighet.
Utvikle vår evne til å tenke optimistisk.
Unngå sosial sammeligning.
Drive med fysisk trening.
Bruke og utvikle våre evner.
Sette mål.
Være bevisst øyeblikket - leve i nuet.
Gi seg selv positive tilbakemeldinger.
Oppsummere hver kveld: hva var positivt med dagen i dag?
Gjøre gode handlinger. Vi blir mer lykkelige av å glede andre enn oss selv.
Ta vare på sosiale relasjoner.
Gi uttrykk for takknemlighet.
Utvikle vår evne til å tenke optimistisk.
Unngå sosial sammeligning.
Drive med fysisk trening.
Bruke og utvikle våre evner.
Sette mål.
Være bevisst øyeblikket - leve i nuet.
Gi seg selv positive tilbakemeldinger.
Oppsummere hver kveld: hva var positivt med dagen i dag?
mandag 1. desember 2008
Julestemning
”Idag er det første desember, idag, idag er det første desember. Alle nisseunger små, opp og stå, ut og gå, det er første desember idag.” ;)
Ja, idag er det første desember og ”lov” å begynne med alt av julepynt og juleforberedelser som enkelte bannlyser før denne datoen. Med fare for å bli kraftig kritisert, vil jeg nå ytre min mening om hva jeg mener om julestemning.
Det er veldig forskjellig hva folk får julestemning av, og jada, jada, jula kommer for tidlig, men når jeg ikke har samme gleden og stemningen som før, hjelper faktisk de kommersielle reklamene og saker og ting i butikkene meg til å få julestemning. Jeg trenger kanskje ikke kjøpe det akkurat nå, iallefall ikke pynte huset enda, men det er noe med det å begynne å tenke på julen. Selvom jeg er en av de få som ikke liker klementiner og mandariner, så får jeg da julestemning av å se det bugne av dem i butikkene jeg også! Små ting her og der hjelper på, sånn sett syns jeg det er greit at butikkene begynner tidlig, for hjem til et julepyntet hus med virkelig julestemning kommer jeg ikke før 21. desember, og dersom jeg da ikke er ”mottakelig” for det, kan det allerede være for sent! Spesielt hvis det ikke er snø. Snø og kulde er viktige faktorer for julestemning for meg. Det er ikke som før, da jeg var liten og gledet meg så innmari til jul at jeg automatisk fikk julestemning, nei, her må det mere til. Men selvom jeg kanskje ikke alltid virkelig kjenner juleånden komme over meg, så gleder jeg meg uansett alltid til å treffe familien og være sammen, dele gode måltider og gode samtaler. Dette setter jeg stor pris på, for det er ikke så ofte vi alle er samlet lenger. Det er jo fælt å si det, men om man ikke skulle feire jul av andre grunner, for eksempel tro og lignende, så bør man iallefall feire for å komme sammen i denne mørketiden, og tenne lys og kose seg. Dagens samfunn er så stressende, og folk ”har aldri tid”. Så kanskje det rett og slett er nødvendig, enten man liker det eller ei, å beholde denne julefeiringstradisjonen. Så får det bli opp til hver enkelt familie å finne ut hvor mye man vil gjøre ut av det med gaver og lignende. Det er det som er så unikt med julen, at selvom mange gjør mye likt, har hver familie gjerne sin lille vri på hvordan de gjør ting, kanskje i forhold til hva nettopp denne familien synes er viktig. Og disse tradisjonene beholdes, år etter år og skaper gode minner og varme hjerter.
Levende lys er noe som gir meg skikkelig julestemning. Jeg er altfor dårlig til å tenne lys ellers, jeg glemmer det liksom bare. Jada jada, jeg vet det – veldig lite romantisk! Men uansett hvordan jeg har det i leiligheten min i Bergen så er det alltid masse lilla og etterhvert røde lys i tillegg til telys, som lyser opp i mørket hjemme hos mamma og pappa i Sandefjord. Bare lukten av fyrstikker og tente lys gir meg nesten stemning i seg selv.
Igår var det jo faktisk første søndag i advent og på lørdag prøvde jeg febrilsk (hm, iallefall 4-5 butikker) å få tak i en adventsstake (til under 500kr – ærlig talt) igår, men uten hell. For tradisjonen med å tenne lys de fire søndagene i advent er virkelig en tradisjon jeg har lyst til å ta med meg.
Ja, idag er det første desember og ”lov” å begynne med alt av julepynt og juleforberedelser som enkelte bannlyser før denne datoen. Med fare for å bli kraftig kritisert, vil jeg nå ytre min mening om hva jeg mener om julestemning.
Det er veldig forskjellig hva folk får julestemning av, og jada, jada, jula kommer for tidlig, men når jeg ikke har samme gleden og stemningen som før, hjelper faktisk de kommersielle reklamene og saker og ting i butikkene meg til å få julestemning. Jeg trenger kanskje ikke kjøpe det akkurat nå, iallefall ikke pynte huset enda, men det er noe med det å begynne å tenke på julen. Selvom jeg er en av de få som ikke liker klementiner og mandariner, så får jeg da julestemning av å se det bugne av dem i butikkene jeg også! Små ting her og der hjelper på, sånn sett syns jeg det er greit at butikkene begynner tidlig, for hjem til et julepyntet hus med virkelig julestemning kommer jeg ikke før 21. desember, og dersom jeg da ikke er ”mottakelig” for det, kan det allerede være for sent! Spesielt hvis det ikke er snø. Snø og kulde er viktige faktorer for julestemning for meg. Det er ikke som før, da jeg var liten og gledet meg så innmari til jul at jeg automatisk fikk julestemning, nei, her må det mere til. Men selvom jeg kanskje ikke alltid virkelig kjenner juleånden komme over meg, så gleder jeg meg uansett alltid til å treffe familien og være sammen, dele gode måltider og gode samtaler. Dette setter jeg stor pris på, for det er ikke så ofte vi alle er samlet lenger. Det er jo fælt å si det, men om man ikke skulle feire jul av andre grunner, for eksempel tro og lignende, så bør man iallefall feire for å komme sammen i denne mørketiden, og tenne lys og kose seg. Dagens samfunn er så stressende, og folk ”har aldri tid”. Så kanskje det rett og slett er nødvendig, enten man liker det eller ei, å beholde denne julefeiringstradisjonen. Så får det bli opp til hver enkelt familie å finne ut hvor mye man vil gjøre ut av det med gaver og lignende. Det er det som er så unikt med julen, at selvom mange gjør mye likt, har hver familie gjerne sin lille vri på hvordan de gjør ting, kanskje i forhold til hva nettopp denne familien synes er viktig. Og disse tradisjonene beholdes, år etter år og skaper gode minner og varme hjerter.
Levende lys er noe som gir meg skikkelig julestemning. Jeg er altfor dårlig til å tenne lys ellers, jeg glemmer det liksom bare. Jada jada, jeg vet det – veldig lite romantisk! Men uansett hvordan jeg har det i leiligheten min i Bergen så er det alltid masse lilla og etterhvert røde lys i tillegg til telys, som lyser opp i mørket hjemme hos mamma og pappa i Sandefjord. Bare lukten av fyrstikker og tente lys gir meg nesten stemning i seg selv.
Igår var det jo faktisk første søndag i advent og på lørdag prøvde jeg febrilsk (hm, iallefall 4-5 butikker) å få tak i en adventsstake (til under 500kr – ærlig talt) igår, men uten hell. For tradisjonen med å tenne lys de fire søndagene i advent er virkelig en tradisjon jeg har lyst til å ta med meg.
søndag 30. november 2008
Morgenstund har gull i munn
Morgenstemning: morgenstund har gull i munn
Selvom jeg som regel er veldig trøtt når jeg våkner om morgenen, liker jeg faktisk morgenen veldig godt. Etter at jeg har fått kaldt vann i ansiktet og fått på meg en joggedress eller lignende, er jeg klar for å nyte morgenen.
Jeg elsker den tiden jeg har alene om morgenen. Det har ikke så mye å si om jeg er alene hjemme eller om jeg bare har stått opp før de andre i familien, det viktige er at jeg har en liten stund alene, i stillhet. Så kan man jo si at det er stille om kvelden også, og det er jo sant, men det blir på en annen måte, for da er dagen over og man er trøtt og sliten og kanskje litt lei. Om morgenen derimot har man hele dagen foran seg.
Følelsen av å ha våknet litt før alle andre føles veldig bra. Selvom man kanskje ikke akkurat gjør noe nyttig i denne tiden, får man følelsen av å ha et lite forsprang. Jeg pleier å åpne persiennene i stua og ta en liten kikk ut på været. Om været er fint eller ikke har egentlig ikke så mye og si, da bestemmer jeg meg enten for at jeg skal ta meg en tur ut senere eller at jeg bare skal kose meg inne.
Alle har visse morgenritualer, mer eller mindre innlærte, arvede og bevisste. Noen vaner og rutiner tar man kanskje med seg fra oppveksten, mens andre tilegner man seg selv, fordi man finner egne måter å starte dagen på. Nettopp derfor tenker jeg at morgenritualer er noe hellig, det er noe helt spesielt og individuelt som de fleste misliker at blir endret på eller at de blir forstyrret mens de holder på med dem.
Dessverre har man ikke alltid like god tid om morgenen. Som regel er det plikter som skole og jobb som fører til at man stresser av gårde.
Idag er det søndag, og jeg sitter nå her, alene, på morgenkvisten. Jeg har tent et lys, gløttet på persiennene for å kikke på været, tent et lys og spist frokost i ro og mak. Jeg hører en og annen bil kommer kjørende, en kråke som ”kraer” i det fjerne, og kirkeklokker som ringer inn til gudstjeneste.
Snart er det tid for å få dagens første inntrykk av verden, men aller først er det bare min stund... akkurat her....helt alene.
Det er på slike morgener tankene kommer, man er uthvilt og tenker klart, får kanskje nye ideer, men mest av alt, man filosoferer over livet.
På en søndag som denne, oppsto Ingunns blogg, og dette skal derfor være det første innlegget på bloggen min! J
Selvom jeg som regel er veldig trøtt når jeg våkner om morgenen, liker jeg faktisk morgenen veldig godt. Etter at jeg har fått kaldt vann i ansiktet og fått på meg en joggedress eller lignende, er jeg klar for å nyte morgenen.
Jeg elsker den tiden jeg har alene om morgenen. Det har ikke så mye å si om jeg er alene hjemme eller om jeg bare har stått opp før de andre i familien, det viktige er at jeg har en liten stund alene, i stillhet. Så kan man jo si at det er stille om kvelden også, og det er jo sant, men det blir på en annen måte, for da er dagen over og man er trøtt og sliten og kanskje litt lei. Om morgenen derimot har man hele dagen foran seg.
Følelsen av å ha våknet litt før alle andre føles veldig bra. Selvom man kanskje ikke akkurat gjør noe nyttig i denne tiden, får man følelsen av å ha et lite forsprang. Jeg pleier å åpne persiennene i stua og ta en liten kikk ut på været. Om været er fint eller ikke har egentlig ikke så mye og si, da bestemmer jeg meg enten for at jeg skal ta meg en tur ut senere eller at jeg bare skal kose meg inne.
Alle har visse morgenritualer, mer eller mindre innlærte, arvede og bevisste. Noen vaner og rutiner tar man kanskje med seg fra oppveksten, mens andre tilegner man seg selv, fordi man finner egne måter å starte dagen på. Nettopp derfor tenker jeg at morgenritualer er noe hellig, det er noe helt spesielt og individuelt som de fleste misliker at blir endret på eller at de blir forstyrret mens de holder på med dem.
Dessverre har man ikke alltid like god tid om morgenen. Som regel er det plikter som skole og jobb som fører til at man stresser av gårde.
Idag er det søndag, og jeg sitter nå her, alene, på morgenkvisten. Jeg har tent et lys, gløttet på persiennene for å kikke på været, tent et lys og spist frokost i ro og mak. Jeg hører en og annen bil kommer kjørende, en kråke som ”kraer” i det fjerne, og kirkeklokker som ringer inn til gudstjeneste.
Snart er det tid for å få dagens første inntrykk av verden, men aller først er det bare min stund... akkurat her....helt alene.
Det er på slike morgener tankene kommer, man er uthvilt og tenker klart, får kanskje nye ideer, men mest av alt, man filosoferer over livet.
På en søndag som denne, oppsto Ingunns blogg, og dette skal derfor være det første innlegget på bloggen min! J
Abonner på:
Innlegg (Atom)
